Kolins rolle i menneskelig ernæring

Introduksjon

Kolin er et viktig næringsstoff for menneskekroppen. Den spiller en viktig rolle i ulike fysiologiske prosesser som er avgjørende for menneskers helse, ettersom hver celle i kroppen vår bruker den. Til tross for viktigheten av kolin, er dets rolle generelt undervurdert i den vanlige ernæringsdiskusjonen. [1]

Denne gjennomgangen inkluderer vitenskapelige fakta, fysiologiske funksjoner, kostholdskilder og metabolske veier til kolin. Vi går også gjennom helseproblemene forårsaket av utilstrekkelig inntak.

Kolin ble først anerkjent som et kostholdsbehov i 1998 av Institute of Medicine [2]. Siden 1998 har kolin fått mye oppmerksomhet for sin viktige rolle i menneskers helse. Det er en bestanddel av fosfolipider, nevrotransmittere og metyldonorer, og påvirker cellestruktur, nevrotransmisjon, lipidmetabolisme og epigenetisk regulering. Kolin er ofte gruppert sammen med andre B-vitaminer.

Fysiologiske funksjoner

Kolins primære funksjon ligger i cellemembranintegritet [3], hvor det bidrar til syntesen av fosfatidylkolin, et viktig fosfolipid. Denne rollen strekker seg til nevrotransmittersyntese, spesielt acetylkolin, som påvirker kognitiv funksjon, hukommelse og muskelkontroll. Kolin er avgjørende for lipidmetabolismen, og hjelper til med fetttransport. Kolin har en viktig rolle i å potensielt reversere ikke-alkoholholdig fettlever og forhindre hepatisk steatose.

Kostholdskilder og metabolske veier

Kostholdskolin kommer hovedsakelig fra animalske produkter som egg, lever, fisk og fjærfe. Kolin finnes også i plantebaserte kilder, men med mye mindre mengder. Disse plantebaserte kildene inkluderer korsblomstrede grønnsaker og belgfrukter [5]. Når fordøyd, gjennomgår kolin fosforylering til fosfokolin, deretter sekvensiell metylering for å danne betain eller omdannelse til acetylkolin via Kennedy-veien. Overflødig kolin kan oksideres til betain, noe som bidrar til homocysteinmetabolismen.

Egg er en av de beste kostholdskildene til kolin. Ett egg kan inneholde ca. 147 mg kolin, som er ca. 27 % av den daglige verdien for kolin [8].

I USA er omtrent halvparten av kostholdskolinen som konsumeres i form av fosfatidylkolin [6,7].

Anbefalt daglig verdi

FDA har satt den daglige verdien (DV) for kolin til 550 mg per dag [4]. Dette gjelder både voksne og barn (4 år og eldre). Den daglige verdien var basert på populasjonsdekningen tilstrekkelig inntak for kolin [4].

Tilstrekkelig inntak for kolin er forskjellig fra daglig verdi [4]. For personer 19 år og eldre er det daglige tilstrekkelige inntaket 550 mg for menn 19, og 425 mg for kvinner. For gravide er tilstrekkelig inntak 425 mg, men for ammende kvinner er det 550 mg.

Kosttilskudd

Kolin kan suppleres med ulike typer kosttilskuddsprodukter. Disse kosttilskuddene inneholder ofte kun kolin, men de kan også inneholde B-komplekse vitaminer, eller multivitamin/mineralprodukter [9].

Typiske mengder kolin i kosttilskudd varierer fra 10 mg til 250 mg.

Formene for kolin i kosttilskudd inkluderer kolinbitartrat, fosfatidylkolin og lecitin.

Helsemessige konsekvenser av utilstrekkelig inntak

Kolinmangel manifesterer seg som nedsatt leverfunksjon, muskelskade og kognitive mangler. Gravide kvinner er spesielt sårbare for kolinmangel på grunn av økte fosterbehov for nevral utvikling.

Det er noen genetiske varianter som påvirker kolinmetabolismen, noe som kan fremme kolinmangelen hos disse individene. En ofte nevnt genetisk variant er MTHFR.